Leker og øvelser for samarbeid og læring

Beskrivelse: Gruppen sitter i en ring. En av deltagerne begynner ved å si et positivt adjektiv som beskriver ham/henne og som begynner med samme bokstav som fornavnet hans/hennes, så sier han/hun navnet sitt, f.eks kuule Kåre eller morsomme Marte. Den neste personen skal så gjenta den første personens adjektiv og navn før han/hun sier sitt eget adjektiv og navn. Slik fortsetter det til den siste personen har gjentatt alle de andres adjektiv og navn og avslutter aktiviteten ved å si sitt eget adjektiv og navn. VIKTIG: Adjektivene må være positive, ikke negative.

 

Formål: Å få et lite inntrykk av hverandre. Det er også viktig at gruppemedlemmene skal lære hverandres navn. De får muligheten til å samhandle i en morsom lavrisikosituasjon.

 

Bearbeiding: Det kreves ikke særlig bearbeiding i etterkant. Veilederen kan forklare formålet og diskutere hvordan og hvorvidt målet ble oppnådd.

 

Utstyr: Frisbee

 

Beskrivelse: Gruppen står i en ring og kaster frisbeen frem og tilbake seg imellom. De første rundene sier de sitt eget navn når de kaster den. Etter hvert sier de navnet til dem de kaster den til.

 

Formål: Målet er at deltagerne skal lære og huske hverandres navn i en lavrisikosituasjon.

 

Bearbeiding: Hvordan følte du det under denne øvelsen? Hvorfor?

Var denne øvelsen lett eller vanskelig? Hvorfor?

Kan alle navnene til de andre?

Hva lærte du om deg selv? Og om andre?

 

Beskrivelse: Gruppen sitter i en ring. En av deltagerne begynner med å fortelle hva de heter og hvilken gjenstand/ting de ville redde hvis de oppdaget at det brant hjemme hos dem.

 

Formål: Dette gir deltagerne mulighet til å lære navn og fortelle hverandre hvilke ting som er viktige for dem. Det er en aktivitet med svært lav risikofaktor.

 

Bearbeiding: Det er ikke behov for nevneverdig bearbeiding i etterkant. Veilederen kan imidlertid be gruppen om å tenke over hvilke gjenstander som folk verdsetter og hvorfor.

 

Beskrivelse: Gruppen sitter i en ring. Fortell dem at dere skal på liksom-landtur. Hver enkelt skal ha med seg én ting som begynner med forbokstaven i fornavnet deres. Lederen begynner med å si navnet sitt og hva han/hun tar med seg. Den neste i rekken gjentar det lederen sa og legger til sitt eget navn og det han/hun vil ha med. Slik fortsetter det til alle har gjentatt alle de andre navnene og tingene.

 

Formål: Deltagerne skal lære hverandres navn. De får sjansen til å samhandle i en morsom, men lite risikofylt situasjon

 

Bearbeiding: Det behøves ikke særlig bearbeiding. Veilederen kan forklare hva som var formålet med leken og diskutere om målet ble nådd.

 

Utstyr: Papir, blyanter/penner og tape

 

Beskrivelse: Be deltagerne skrive navnene sine midt på et ark. Langs kanten skal de så skrive yndlingssangen sin, yndlingsfargen, hvilken tannkrem de liker best, favorittfilmen eller -boka, den beste gaven de noen gang har fått, det vakreste de noensinne har sett osv. Når de er ferdig, skal de tape arkene på brystet.

Så skal deltagerne deles i to like store grupper. Den ene gruppen skal stille seg i ring med ansiktet utover. Den andre gruppen danner en ring rundt dem med ansiktet innover. Alle skal ha en partner. I løpet av ett minutt skal deltagerne fortelle hverandre hva som står på arkene deres. Når de har utvekslet informasjon, skal den ytterste ringen flytte seg to hakk til høyre, så skal deltagerne utveksle opplysninger med sin nye partner. Be dem flytte seg så mange ganger du vil. Varier gjerne hvilken av sirklene som flytter seg. Det kan være lurt å merke seg ett av parene i første runde. Hold øye med dette paret for å forsikre deg om at de får forskjellige partnere hver gang.)

 

Formål: Deltagerne forteller hverandre hva de liker og misliker og oppdager på den måten både likeheter og forskjeller med de andre. Medlemmene lærer mer om seg selv og andre, samtidig som de blir kjent med hverandre på en morsom måte.

 

Bearbeiding: Diskuter disse temaene:

Gi eksempler på likheter. Og på forskjeller.

Hvordan føles det når du har noe felles med andre?

Og hvordan er det når man er forskjellig?

Tror du det er viktig at vi er forskjellige?

Hva lærte du om deg selv? Og om de andre?

 

Beskrivelse: Gruppen sitter i en ring. Fortell dem at dere skal late som om dere skal på ferie. Hver enkelt skal tenke på noe de har lyst til å gjøre på denne ferien. Lederen begynner med å si navnet sitt og hva han/hun har lyst til å gjøre. Den neste personen gjentar det lederen har sagt og legger til sitt eget navn og det han/hun vil gjøre. Slik fortsetter det til alle har gjentatt alle de andres navn og aktiviteter.

 

Formål: Deltagerne skal lære navnene til hverandre og få et lite inntrykk av de andre gruppemedlemmenes interesser.

 

Bearbeiding: Det trengs ikke særlig bearbeiding. Veilederen kan forklare formålet med aktiviteten og diskutere hvordan og hvorvidt dette målet ble oppnådd.

 

Utstyr: En liste over Klynge-oppgaver

 

Beskrivelse: Lederen roper ut et tall, og deltagerne må så raskt som mulig danne grupper bestående av like mange deltagere. Så må de utføre oppgavene for denne Klyngen. Når fløyten går og et nytt tall blir ropt opp, må de danne en ny gruppe med nye deltagere. Et eksempel kan være at deltagerne danner en gruppe på fire, sier hva de heter og hva som er livretten deres.

 

Eksempel på Klynge-oppgaver:

Navn,  livrett, hvordan du føler deg akkurat nå, noe du er flink til, hvor du er fra osv.

 

Alternativer

Lag følgende ved hjelp av deltagerne i klyngen:

en stol, et fly, et bord, bokstaven Z, en hund osv.

 

Formål: Å bli kjent og ha det gøy sammen

 

Utstyr: Notisbøker eller håndbøker

 

Beskrivelse: Alle deltagerne går rundt i salen og forsøker å balansere en notisbok eller håndbok på hodet (uten å bruke hendene). Hvis en av deltagerne mister boken, må han/hun stå helt stille. For at de skal få lov til å bevege seg igjen, må en annen deltager komme bort og gir dem en klem.

Formål: Å skape samhold, bryte isen og ha det gøy

 

Beskrivelse: Gruppen skal sitte på stoler i en ring, med en person i midten. Personen i midten skal gå bort til en av deltagerne i ringen og si "Liker du naboen din?" Hvis personen svarer "Ja," må alle unntatt de to naboene hans reise seg og finne en annen stol i sirkelen. Personen i midten må også forsøke å finne seg en stol slik at noen andre kan stå i midten. Hvis personen i midten går bort til noen og spør "Liker du naboen din?" og denne sier "nei," sier personen i midten "Men hvem liker du da?" Den andre kan da svare hva som helst, for eksempel "Alle de som har på seg noe rødt." Alle de som har noe rødt på seg, blir sittende, mens alle de andre stormer frem for å finne en annen stol. En ny person blir stående uten stol, og leken fortsetter som før til deltagerne bestemmer seg for at det er nok.

 

Formål: Å bryte isen og hjelpe medlemmene i gruppen til å føle seg mer tilpass med hverandre

 

Bearbeiding: Ikke nødvendig. Dersom veilederen ønsker det, kan han/hun diskutere hvordan deltagerne følte det mens leken pågikk og sammenligne det med hvordan de føler det nå.

Beskrivelse: Deltagerne står i en ring med en person i midten. Denne personen går bort til en av deltagerne i ringen og sier "elefant", "motorsykkel" eller "palmetre" og teller så høyt "en-to-tre." Hvis han sier "elefant", strekker personen han peker på frem armene og lager en snabel. De to som står til høyre og venstre for ham, lager ører ved å holde armene i en stor sirkel mot personen med snabelen. Hvis personen i midten sier "motorsykkel," lager den han peker på kjørebriller med hendene, mens den som står til høyre for ham er gassen og den som står til venstre er bremsen. Hvis personen i midten sier "palmetre", løfter den han peker på hendene i været. De som står til høyre og venstre løfter også armene men peker mot høyre og venstre. Hvis en av deltagerne ikke klarer å gjøre det han skal i løpet av tre sekunder, må han stille seg i midten. Hvis det er en stor gruppe, kan det være en fordel å ha mer enn en person i midten om gangen.

 

Alle legger skoene i en haug. Så stiller de seg i en stor sirkel rundt skohaugen. Hver deltager får to sko og skal finne skoene som passer.

 

Når deltakerne er blitt kjent, er neste steg å legge forholdene til rette for å skape ytterligere samhold i gruppa. Det er et grunnleggende element i STOLTs filosofi at det er mer som binder mennesker sammen enn som skiller dem. Det er derfor en klar målsetning å få deltakerne til å våge å oppmuntre og rose hverandre og oppleve at de blir godtatt og anerkjent for dem de er.

 

For å få til dette kan det være nyttig med strukturerte aktiviteter og regulert diskusjon for å hjelpe deltakerne videre. Gjennom slike strukturer senkes risikoen, og den risikobetonte nærheten blir omgitt av rutinepregede og forutsigbare rammer. Vi har tatt med en rekke slike aktiviteter med ulik risikograd.

 

Utstyr: Historien om de "varme nøstene", bomullsdotter

 

Beskrivelse: Les fortellingen for gruppen og drøft den med utgangspunkt i noen av spørsmålene nedenfor. Del ut bomullsdotter til alle og fortell dem at de skal gi dem videre til noen andre (utenfor gruppen), forklare dem hva det er, og be dem gi dem videre. "Historien om de varme nøstene" finnes både i aktivitetsheftet og lederhandboka.

 

Formål: Denne aktiviteten understreker et helt enkelt poeng: Hvor viktig det er å være hyggelig mot andre og la dem få vite at vi bryr oss om dem på mange forskjellige måter. De "varme nøstene" er oppmuntrende lapper som fremhever den enkeltes gode egenskaper og roser dem når de har gjort noe bra. Veilederen bør gå foran med et eksempel for å vise hvordan de skal brukes. Lappene trenger ikke være lange, men bør være oppriktig ment.

 

Bearbeiding: Hva er "varme nøster"?

Hva annet kan et "varmt nøste" være? (Hva som helst som gjøre andre glade: en klem, et smil, en lapp, et vink)

Deler du ut mange "varme nøster"?

Får du mange "varme nøster"?

Hvordan føles det å få et "varmt nøste"? Og å motta et?

Hva lærte du om deg selv? Og om andre?

Hva kan vi gjøre for å hjelpe alle i denne gruppen til å være fornøyd med seg selv?

 

Beskrivelse: Gruppen sitter i en ring. Noen begynner ved å gi personen til høyre for seg et kompliment. Fortsett slik til man har gått hele runden. Så tar man runden i motsatt retning. Hver og en må si "Tusen takk" (og ingenting annet), og den som har gitt komplimentet svarer "vær så god."

Som en variasjon kan deltagerne bytte på å sitte midt i ringen mens de andre gir ham/henne et kompliment hver. Reglene med "takk" og "vær så god" gjelder fremdeles.

 

Formål: Å lære gruppemedlemmene hvor viktig det er å gi og få komplimenter. Forhåpentligvis føler alle seg bedre etter å ha fått og gitt så mange komplimenter.

 

Spørsmål til drøfting: Hvor ofte gir du komplimenter til andre? Hvorfor?

Er det alltid enkelt å ta imot komplimenter? Hvorfor er det slik?

Hvorfor bør vi gi hverandre komplimenter?

 

 

Beskrivelse: Gruppen sitter i ring. Lederen spør: "Hva er det skumleste ved å være her?" Så forteller han/hun hva det skumleste er for ham/henne. Deretter går turen til nestemann.

 

Formål: Å få frykten frem i dagen slik at man kan ta tak i den. La medlemmene av gruppen oppdage at de deler den samme frykten og engstelsen. Målet er å skape tillit og samhold.

 

Bearbeiding: Forklar at alle er nervøse i nye situasjoner, og at smågruppene er et sted der man kan fortelle om ting man tenker og føler og vite at man vil få støtte fra de andre.

 

Beskrivelse: Gruppen sitter i en ring, og hver av deltagerne beskriver hvordan han/hun føler seg som med ord og begreper fra værmeldingen. Dette er en god anledning til å være kreativ. Et eksempel kan være: "Delvis overskyet med et høytrykk på vei innover og stigende temperatur."

Denne teknikken kan også brukes for å beskrive tanker og følelser overfor mer spesifikke temaer, hvordan de føler overfor venner og familie, overfor skolen, overfor religion etc.

 

Formål: Denne aktiviteten egner seg til å innlede et gruppemøte. Den forteller hvordan hver enkelt føler seg akkurat nå. Den gjør det også litt lettere å fortelle andre hvordan man har det, og gjør det lettere å ta risikoer.

Bearbeiding: Når alle medlemmene har gitt sin værmelding, kan man gå tilbake og se om noen har lyst til å utdype sin melding. Legg merke til "uværsmeldinger" som et mulig signal om at det er noe man bør ta opp med deltagere på tomannshånd. Sørg for at alle får lov til å delta, og at alle får "varme nøster" som belønning for værmeldingen sin.

 

Beskrivelse: Et ulike tall deltagere er nødvendig for å leke denne leken. I begynnelsen roper lederen "kropp mot kropp." Den som blir stående uten partner, skal fortsette å rope opp. Han/hun roper ut kroppsdeler som deltagerne må berøre . For eksempel, hvis han roper "albue mot kne", må partnerne plassere en av albuene sine mot den andres kne. Så fortsetter den som roper å rope ut flere lignende par som må berøres – i tillegg til de som alt er ropt opp. Når tre-fire par er ropt opp og alle ligger i en eneste haug, roper leklederen "kropp mot kropp," og prosessen begynner på nytt med nye partnere.

 

Eksempler på serie: Albue mot kne, hake mot skulder og fot mot fot

Håndflate mot håndflate, venstre kne mot høyre kne og hals mot hals

Rygg mot rygg, kinn mot kinn, hånd mot hånd

 

Formål: Å ha det gøy og bryte ned barrierer i gruppen slik at medlemmene blir bedre kjent.

 

Be deltagerne stille seg i en sirkel og holde hverandre i hendene. To lekledere danner det siste leddet i sirkelen. Leklederne bryter kretsen; den ene blir stående mens den andre går til midten av rommet og stanser. Så begynner den første å lede rekken av ungdommer i spiraler. Sirklene er store i begynnelsen og blir gradvis mindre helt til den andre leklederen er fanget i midten. Da må deltagerne lage en åpning i rekkene slik at den andre leklederen kan brøyte seg gjennom og trekke alle de andre etter seg. Så er det denne leklederens tur til å lede rekken. Det kan være en fordel om leklederne har et par assistenter som er spredt utover rekken for å skape orden og hjelpe til der det trengs.

 

Så snart spiralleken er ferdig, slipper deltagerne taket og stiller seg skulder ved skulder (assistentene bør trekke seg ut av rekken og hjelpe til slik at alle står på rett sted.) Sirkelen må gjøres mindre ved at alle tar to skritt mot midten.

Be dem stå samme vei og legge hendene på skuldrene til personen foran seg. Be dem trekke enda mer sammen slik at sirkelen blir helt tett. Så ber du dem sette seg langsomt ned slik at deltagerne blir sittende på kneet til personen bak dem. Be dem fjerne hendene fra den andres skuldre og langsomt begynne å gå. Rop "venstre" og "høyre" for å holde takten mens de går. Målet er å få alle til å sitte på fanget til hverandre og gå i ring mens de støtter hverandre opp.

 

La alle gå til den ene enden av salen. Fem hjelpere "har'n" og jager etter de andre deltagerne mens de holder hverandre i hendene. De som blir tatt, må slutte seg til de fem som "har'n," og "klyngen" jager etter en ny deltager, som til slutt blir del av en stadig større "klynge." Målet er å komme seg til den andre enden av salen uten å bli tatt av klyngen. Når klyngen blir stor nok, kan du be den dele seg i mindre deler eller danne en stor gruppe som strekke seg tvers over salen

 

(til å roe ned med)

I motsetning til Klyngesisten, der alle forsøker å unngå å bli tatt, har alle her lyst til å finne og bli del av Prui. Deltagerne sprer seg utover gulvet å lukker øynene. Så begynner de å bevege seg rundt med lukkede øyne for å finne Prui. Når de dulter borti noen, hilser de på dem og spør "Prui?" Hvis den andre spør tilbake "Prui?" vet de at de ikke har funnet Prui. Mens alle holder på med dette, hvisker leklederen til en av deltagerne at han/hun er Prui. Denne personen kan så åpne øynene. Hvis noen dulter borti ham/henne og spør "Prui?", skal personen ikke svare. Deltagerne vil kanskje spørre to ganger for å være sikker. Når en deltager har funnet Prui, kan han/hun åpne øynene, gå arm i arm med Prui og bli del av Prui. Når Prui-lenken begynner å vokse og deltagerne dulter borti den, må de følge den til enden der de så kan slutte seg til Prui.

 

 

Be deltagerne sette seg rygg mot rygg og arm i arm og forsøke å reise seg samtidig. Slå gruppene sammen inntil alle gjør det samtidig.

 

Utstyr: maskeringstape, avispapir.

 

Lag en 1 x 1 meter firkant av avispapir til hver gruppe og se hvor mange mennesker som kan komme seg innenfor firkanten på 20 sekunder. Få så medhjelpere til å lage en firkant på 70 x 70 cm.

 

For å skape en atmosfære der deltakerne tør å være ærlige og åpne mot hverandre, er det viktig at alle lærer hverandre å kjenne først. Det er viktig å bryte isen, å gjøre noe sammen før man går videre. Dette skaper et fellesskap og en trygghet det er mulig å bygge videre på. Samarbeidsleker er en teknikk for å fremme slik fellesskapsfølelse, ettersom det er livlige aktiviteter der grupper eller lag samarbeider for et felles formål. Det er aktiviteter med høyt energinivå, men uten konkurranseelement og prestasjonspress. Mottoet er "Hardt, Fair og Trygt."

 

Hovedelementene i samarbeidslekene er:

·         Utfordring: Utfordringene krever en rekke ulike ferdigheter slik at alle kan bidra

·         Tillit: Lekene er utformet for å skape og formidle tillit og fellesskap, og man tar hele tiden hensyn til hvordan deltagerne føler.

·         Sikkerhet: Fem stikkord for sikkerhet: Behersket, Begrenset, Kontrollert, Hensynsfullt, med Omsorg for hverandre. Deltagerne har lov til å trekke seg fra aktiviteten hvis de føler for det.

·         Kontroll: Dette prinsippet gir deltagerne kontroll over og ansvar for sin egen lek. Deltagerne kan ha kontroll ved å bytte på å være dommer eller "den som har'n"

·         Nytenkning: Du står fritt til å finne på nye leker eller å forandre reglene dersom de ikke passer gruppens behov.

 

Det man må huske på når man får i stand slike samarbeidsleker, er å involvere alle. Samarbeidsleker er en fin måte å bli kjent på og utvikle tillit. De egner seg utmerket til å bryte isen mellom deltagerne i et rusfritt miljø.

. Her er noen eksempler:

Beskrivelse: Deltagerne stiller seg i en tett ring, skulder ved skulder, og strekker hendene inn mot midten. Så tar alle deltagerne tak i to andre hender (Det er lurt å forvisse seg om at man ikke tar tak i begge hendene til samme person eller til personen ved siden av – hvis man har lyst til å komme seg ut av dette.) Så forsøker deltagerne å løsne floken uten å slippe tak i hendene. Det er to mulige løsninger: En stor sirkel eller to forbundne sirkler (8-tall).

 

Formål: Målet med denne aktiviteten er å legge grunnlaget for samarbeid og samhold i gruppa. Det kan være morsomt og bidra til å bryte isen.

 

Bearbeidelse: Veilederen kan spørre gruppen om hvordan de løste problemet, hva som fungerte, og hva som ikke gjorde det.

Beskrivelse: Medlemmene danner par. Hvert par sitter rygg mot rygg med bøyde knær og arm i arm. Så ber du dem reise seg samtidig. Dette krever samarbeid og øvelse. Så setter du sammen to og to par til grupper på fire. Fortsett med å slå sammen grupper til det bare er en eneste haug med kavende, sprellende kropper.

 

Formål: Å bryte ned barrierer og skape en atmosfære av samarbeid og felles opplevelse i gruppen

 

Beskrivelse: Still deltagerne opp på rekke. Den første i rekken stiller seg med bena fra hverandre og danner en broen. Andremann er steinen. Han/hun må legge seg ned på kne og bøye seg forover. Den tredje personen i rekken er treet. Han/hun stiller seg med armene i været og danner grener som et tre.

Nestemann i rekken må løpe rundt treet, hoppe over steinen og krype under broen. Så blir denne personen et tre og så videre. Hver gang en person er gjennom løypa, blir han/hun det neste hinderet. Leken fortsetter til alle har fått muligheten til å gå gjennom to ganger eller til gruppen er lei av å leke.

 

Formål: Å bygge samhold i gruppen og ha det gøy.

 

Beskrivelse: Be deltagerne danne grupper på 3 og stille seg med ansiktet mot hverandre. Be dem knytte den ene hånden foran seg og riste den opp og ned mens de roper i kor "en, to, tre, fire!" På fire, stikker de frem så mange fingre de vil – fra null til fem. Målet er at de, uten å snakke sammen, skal få nøyaktig 11 fingre. Når de har klart 11, be dem forsøke på 23 med begge hender.

 

Formål: Å bygge opp samhold i gruppen og ha det gøy sammen.

 

Beskrivelse: Be deltagerne sette seg ned. Alle kan reise seg opp når de vil, men de kan ikke bli stående i mer enn fem sekunder før de må sette seg igjen. Så kan de reise seg igjen. Målet for gruppen er at fire personer skal stå til enhver tid.

 

Formål: Å rette deltagernes oppmerksomhet mot de andre medlemmene i gruppen. Dette er en rask øvelse som bare bør vare et minutt eller to, men den er ganske intens. Den fungerer best i grupper på 8-10 personer.

 

Beskrivelse: Del gruppen inn i to lag og be dem stille seg opp på rekker. Så skal de to lagene konkurrere om først å utføre oppgavene leklederen gir dem. Eksempler på oppgaver:

-         Oppstilling i alfabetisk rekkefølge etter etternavn

-         Oppstilling i alfabetisk rekkefølge etter hjemsted

-         Oppstilling etter høyde

-         Oppstilling etter bursdagsdato

 

Trenger like mange bananer som det er smågrupper. La smågruppene sitte på rekke slik at fire grupper danner en stor firkant. Sett en stol midt i firkanten. Når signalet går, tar den første deltageren fra hver av smågruppene bananen og løper rundt stolen i midten mens alle de andre medlemmene flytter seg ett sete oppover, så setter han seg på den ledige plassen i den andre enden av gruppen. Bananen sendes nedover rekken fra mann til mann til den kommer til personen øverst, så fortsetter leken. Når den som begynte har bananen igjen, må han/hun spise den. Den første gruppen som har spist opp sin banan, har vunnet.

 

Deltagerne blir inndelt i to like lag og stiller seg på rekke tvers overfor hverandre mens de holder hverandre i hendene. Lederen gir deltagerne hvert sitt nummer. Så roper han opp to nummer etter hverandre. De som blir oppropt, løfter hendene og lager en portal. De som står ytterst på rekken må løpe gjennom portalen og trekke de andre med seg til de står på rett rekke igjen. Lederen fortsetter på samme måte så lenge deltagerne vil.

 

Gi hver gruppe en stor ballong og be dem sette seg i en ring. Når du gir et fløytesignal, skal de sende ballongen rundt i gruppen. Når fløyta går igjen, får den som holder ballongen en straff.

Første straff: Reis deg og sett deg igjen før du sender ballongen videre.

Andre straff: Reis deg, snu deg rundt og sett deg igjen før du sender den videre.

Tredje straff: Reis deg, snu deg rundt, le høyt i tre sekunder, vift med armene som en hane og gal, sett deg ned og send ballongen videre.

 

Leklederne holder styr på straffene innad gruppene og sørger for at gruppen er organisert og samlet.

 

Del gruppen opp i to lag. Lagene stiller seg opp på rekke ved startstreken. Ca 10 meter unna plasserer du en stol. Hver deltager har en ballong uten luft. En etter en løper de frem til stolen, blåser opp ballongen og setter seg på den. Slik fortsetter det til alle deltagerne på ett av lagene har løpt.

 

Gruppen blir delt opp i to eller flere like store lag. Lederen gir hvert lag en tennisball og et pappkrus. Lagene stiller seg på rekke bak hverandre. Lederen for hvert lag står omtrent 3 meter unna med pappkruset i hånden. Den første personen på hvert lag kaster ballen til lederen, og lederen forsøker å fange den med pappkruset. Hvis lederen ikke klarer det, må han/hun prøve igjen. Når lederen fanger ballen, er det den som kastet sin tur til å forsøke, og den neste i rekken kaster ballen. Lederen stiller seg bakerst i rekken. Det første laget som har fullført syklusen, vinner.

 

Del inn i smågrupper og still dem opp på rekke langs startstreken

Stafett nr. 1: Deltagerne må gå baklengs (ikke løpe) til en stol ca 10 meter unna og deretter gå i bro (med ryggen ned og hender og føtter i bakken) tilbake til startstreken.

Stafett nr. 2: Deltagerne går på tå bort til stolen og deretter på hælen tilbake

Stafett nr. 3: To deltagere på hvert lag går rygg mot rygg og med armene sammenlenket frem og tilbake til stolen

Stafett nr. 4: Deltagerne kappløper frem og tilbake til stolen

Stafett nr. 5: To deltagere fra hvert lag går side om side med bena sammenbundet

Stafett nr. 6: Deltagerne går med en ballong mellom knærne bort til stolen, drikker et glass med vann og går tilbake, fremdeles med ballongen mellom knærne. Hvis balongen sprekker, må de gå tilbake til startstreken og blåse opp en ny ballong. Leklederne skaffer nye ballonger, setter frem pappkrus ved stolene og fyller vann i krusene.

 

Hver smågruppe danner en lenke ved å holde hverandre i hendene. Så legger deltagerne armene rundt livet på personen foran dem. Den siste personen på rekken stapper et lommetørkle ned bak beltet sitt. Når signalet går, begynner dragen å jage sin egen hale. Målet er at den som er fremst i rekken, skal få tak i lommetørklet. I denne kampen konkurrerer de fremste og de bakerste åpenbart med hverandre, men de midterste er ikke sikre på hvilken side de skal ta. Når hodet omsider får tak i halen, er det ikke godt å si hvem som har vunnet og hvem som har tapt. "Hodet" stiller seg bakerst og overtar lommetørklet, og den nest fremste blir "hodet". Hvis det er to drager som løper omkring og forsøker å fange hverandres haler, blir leken enda livligere.

 

Ideell gruppestørrelse: 12 eller mer

Materiell: Ingen

Beskrivelse: Hver person velger en partner og stiller seg rygg mot rygg. Når de har talt til tre, snur de seg og er enten bjørn, jeger eller kvinne. Tegnet for bjørn er å løfte armene og lage klør. Tegnet for jeger er å late som om man sikter med en rifle. Tegnet for kvinne er å legge hendene på hoftene. Bjørnen dreper kvinnen, jegeren dreper bjørnen og kvinnen tar knekken på jegeren. Taperene må sette seg ned. Hvis det blir uavgjort, finner man seg en ny partner i neste runde. Leken fortsetter til det bare er én igjen.

 

Ideell gruppestørrelse: Så mange du vil

Materiell: Et langt, tykt tau

Beskrivelse: Del deltagerne inn i to lag. Trekk en midtlinje på bakken – eller legg tauet over en bekk eller et gjørmehull eller en vannspreder. Lagene haler og drar så hardt de kan og forsøker å trekke hverandre over midtlinjen eller hinderet. For å skape variasjon kan du la alle vente noen meter unna tauet til signalet går og så storme frem for å ta plass.

 

Den dynamikken som oppstår når deltakerne begynner å bli trygge på hverandre er det viktig å utnytte til å utvikle gruppen videre. Dette innebærer at man må heve risikonivået på aktivitetene. Igjen er det viktig å ikke gå for fort frem og være oppmerksom på faren for avskalling dersom man presser deltakerne for hardt. Voksenlederen skal først og fremst hjelpe deltakerne videre, ikke dytte dem. Han eller hun skal lede dem i riktig retning og passe på at gruppen ikke stagnerer. Aktivitetene som står beskrevet i dette kapitlet kan være egnet til å bygge videre på den tillit og åpenhet som oppstår.

 

Også her er bearbeidingen viktig. Aktivitetene bidrar i seg selv til å skape nærhet, men de er også et utgangspunkt for diskusjon i etterkant. Gjennom samtale om en felles opplevelse er målet at deltagerne skal komme enda nærmere hverandre og våge å snakke om det de er opptatt av.

Voksenlederen har en sentral funksjon i å skulle passe på at samtalen er konstruktiv og oppbyggelig, at den ikke sporer av eller ender med kritikk og spydigheter.

 

Utstyr: Lapper med navn på følelser (Kopieringsgrunnlag 2)

 

Beskrivelse: Innledning: Alle har følelser! Vi kan ikke kalle følelsene gode eller vonde. Om de er gode eller vonde kommer an på hva vi gjør med dem. Av og til har vi vanskelig for å sette ord på følelsene våre eller å vise hvordan vi har det.

Mange har sikkert vært med på å spille Fantasi. Deltagerne i dette spillet blir bedt om å mime en mengde ulike ting. Slik er det her også. Gi hver deltager i gruppen en lapp med navnet på en følelse. Be dem konsentrere seg bare om sitt ord og tenk på hvordan de kan mime denne følelsen. Be deltagerne mime følelsene sine mens de andre medlemmene i gruppen gjetter hvilken følelse det er.

 

Formål: Å innse at alle har følelser og å se nærmere på hvordan vi viser dem til andre.

 

Bearbeiding: Viser alle følelser på samme måte? Er noen følelser vanskeligere å vise enn andre? Hvilke? Hvorfor? Hvorfor der det viktig for oss å gi uttrykk for følelsene våre?

 

Beskrivelse: Fire – sju personer står i en ring med én person i midten. Personen i midten legger armene i kors over brystet og står helt stiv. Med samlede bein lar han/hun seg falle mot en av deltagerne i ringen – med lukkede øyne. De som står i ringen skal holde hendene foran seg og dytte personen rundt i ringen.

 

Formål: Å lære seg å stole på andre mennesker ved å ta risikoer sammen med dem.

 

Bearbeiding: Diskuter problemene eller frykten til personen i midten og hvordan/hvorvidt han/hun overvant dem. Diskuter frykten til dem som dannet ringen og hvordan/hvorvidt de overvant den.

 

Utstyr: En firkantet boks/terning med navn på en følelse på hver side. Det kan for være bare glade følelser eller bare triste følelser eller en blanding. Eksempel på glade følelser: fredfull, stolt, glad, entusiastisk, tilfreds. Eksempel på triste følelser: Skyld, sinne, sjalusi, sorg, avvisning, ensomhet.

 

Beskrivelse: En av deltagerne begynner med å kaste terningen til en av de andre deltagerne. Uansett hva terningen viser, må denne deltagerne fortelle om forrige gang han/hun følte det slik. Så kaster han/hun terningen til noen andre. Fortsett på denne måten til alle har hatt sjansen til å delta. Gruppemedlemmene kan kommentere eller stille hverandre spørsmål underveis hvis de har lyst.

 

Formål: Gir gruppemedlemmene trening i å uttrykke følelser. (Det kan kanskje være lurt å peke på forskjellen mellom tanker og følelser.) Fremmer nærhet og åpenhet i gruppen.

 

Bearbeiding: Var det vanskelig å snakke om følelser? Hvorfor eller hvorfor ikke? Hvorfor synes vi noen ganger det er vanskelig å snakke om det vi føler? Hvordan kan vi uttrykke følelsene våre på en sunn måte? Hva lærte du om deg selv? Og om andre?

 

Utstyr: Papir, blyanter

 

Beskrivelse: I fellesskap lager deltagerne en liste over ti egenskaper de ønsker i en venn. Veilederen skriver ned de ti egenskapene. Gruppemedlemmene lager så sin egen liste over de ti egenskapene på sitt ark i rangert rekkefølge (den viktigste først, den minst viktige sist) Så viser deltagerne frem listene sine for de andre.

 

Formål: Å hjelpe deltagerne å innse hva de håper på og forventer fra en venn, og på samme tid å innse hva de selv har å tilby som venn.

 

Bearbeiding: Hvorfor satte du opp egenskapene i den rekkefølgen du gjorde?

Hva har du å tilby vennene dine? Er vennene dine snille med deg? Er du snill med dem? Når blir vennene dine såret? Når føles vennskapet godt? Hva følte du under denne aktiviteten? Hvorfor? Hva lærte du om deg selv? Og om andre?

 

Utstyr: Hatt, saks, kopi av listen med diskusjonsemner

 

Beskrivelse: Klipp ut spørsmålene og legg dem i en hatt.

Be hver enkelt trekke ut og besvare et spørsmål når hatten blir sendt rundt.

Send hatten rundt inntil alle spørsmålene er besvart eller dere slipper opp for tid.

Formål: Å utvikle en følelse av samhold gjennom å dele tanker, opplevelser og følelser

 

Bearbeiding: Har vi noe felles?

 

Utstyr: Papir og blyanter

 

Beskrivelse: Denne aktiviteten egner seg som oppfølging til "Lister." Be deltagerne skrive navnet sitt på papirlapper. Så samler du sammen lappene, blander dem og deler ut igjen slik at ingen får sitt eget navn. Så skal medlemmene skrive noe de liker ved personen på lappen de har fått utdelt. Bare positive ting – morsomheter og kritikk er ikke tillatt! De skal ikke signere lappene, komplimentene skal være anonyme. Når de er ferdig, samler du sammen lappene og leser dem opp. (Ta alltid en kikk på lappen først for å være sikker på at det er noe positivt. Hvis ikke, må du ha et kompliment på rede hånd…) Personen som får komplimentet skal si "Takk" (og bare "takk") hver gang.

 

Formål: Medlemmene av gruppen skal få bedre forståelse av hvor viktig det er å få og motta komplimenter.

 

Bearbeiding: Forslag til diskusjon

-         Hva oppnådde vi med denne aktiviteten?

-         Hvordan føler du det etter at noen har sagt noe fint om deg?

-         Er det lett å ta imot komplimenter? Hvorfor eller hvorfor ikke?

-         Pleier du å takke den som sier noe fint, eller forsøker du å protestere? Hvorfor?

 

 

Beskrivelse: Gi medlemmene av gruppen ti minutter til å finne gjenstander som gjenspeiler det de føler akkurat nå om

1.         dagen de har hatt

2.         møtet

3.         seg selv

4.         deres forhold til andre

Gruppemedlemmene kan lete etter gjenstandene i eller utenfor møterommet. Etter ti minutter samles gruppen til diskusjon.

 

Formål: Å gi deltagerne kunnskap om en selv og oppleve personlig vekst gjennom å uttrykke hva de føler og tenker om seg selv og sitt forhold til andre.

 

Bearbeiding: Når gruppen samles igjen, ber du dem fortelle om gjenstandene de har funnet og forklare hvorfor de valgte akkurat dem. Etter at du har gitt hver enkelt tid til å fortelle, spør du dem: Lærte dere noe av denne aktiviteten? Hvilke gjenstander var lettest å vise frem? Og hvilke var vanskeligst? Hvorfor? Vær forberedt på å støtte og bekrefte følelser som blir uttrykt.

 

 

Utstyr: Bind for øynene

 

Beskrivelse: Be medlemmene i gruppen stille seg på rekke og holde hverandre i hendene. Alle medlemmene unntatt lederen har bind for øynene (eller holder øynene lukket). Så skal lederen føre gruppen trygt forbi hindringer ved å forklare dem hvor de går. Gå langsomt og forsiktig for å bygge opp tillit i gruppen. Stans etter 2-3 minutter, så stiller lederen seg bakerst i rekken, og nummer to blir leder. Fortsett slik til alle deltagerne har hatt sjansen til å være leder.

 

Formål: Å lære å stole på folk ved å ta sjanser sammen med dem.

 

Bearbeiding: Diskuter turen dere gikk og hvordan deltagerne lærte å stole på dem som ledet dem. Spør for eksempel: Hvordan føltes det å gå like bak lederen? Hvordan føltes det å gå bakerst? Var det lett i begynnelsen? Er det lettere nå?