Hjem > Kampen om det offentlige rommet

Kampen om det offentlige rommet

2005-11-24

Det offentlige rommet blir stadig sterkere preget av rushandel og rusadferd. Serveringsnæringa har hatt stor suksess med sine framstøt de siste par tiårene. Vi møter i dag alkohol i alle mulige koblinger; mat, idrett, kultur, dans, teater, reiser, osv. Fritidstilbudene knyttet til organisasjonene er sterkt svekket. Noen organisasjoner har også gått i kompaniskap med alkoholnæringa for å skaffe seg inntekter eller for å trekke til seg folk. Trenger vi ikke lenger alkoholfrie møteplasser?

Rusen i det offentlige rommet øker.

Antallet skjenkesteder og antall skjenkestoler har økt eksplosjonsartet de siste par tiårene. Ikke minst har alkoholserveringa flyttet ut på nærmest alle torg og gater. Parallelt med dette lot en de åpne narkotikamiljøene utvikle seg og vokse gjennom lang tid. Da en omsider stenge Plata i Oslo, hadde miljøet vokst seg sterkt og var i stand til å etablere kraftige avleggere over hele det østlige sentrum. I sum fører utviklingen i skjenkepolitikken og unnlatelsessyndene i narkotikapolitikken til at hele Oslo sentrum preges av rushandel og rusadferd. Tilsvarende utviklingstrekk ser vi over store deler av landet.

Utryggheten øker

Foreldre kvier seg for å slippe barna inn til sentrum, eller for å la en gammel tante gå alene gjennom gatene på kveldstid. Når gata gjøres om til en festarena for berusede presses edru folk ut. Til tross for rekordmange kameraer som overvåker hver bevegelse i sentrumsgatene, øker følelsen av utrygghet. Den liberale bølgen preger sentrum såpass mye at politiet nå advarer vanlige folk mot å oppholde seg på gata i julebordstida.

Noen må reagere

Vi liker ikke denne utviklingen. Vi aksepterer at det skal finnes skjenkesteder og alkoholsalg. Men vi mener samtidig at gater og torg skal være trygge oppholdsplasser for alle. Det skal ikke være en risikoaktivitet å bevege seg i gatene på kveldstid. En tur gjennom sentrum skal kunne skje uten at du må takle fulle folk som klenger og truer, eller at du skal måtte forsvare hvorfor du ikke vil finansiere neste brukerdose for en narkoman. Slik det er nå er det edru folk som presses ut av sentrum. Gatene overlates mer og mer til rusfellesskapet, mens vanlige folk sitter igjen med regninga for oppryddinga.

Noen trenger hjelp!

Vårt råd er ikke forfølgelse og trakasering av rusavhengige. Vi må investere betydelige ressurser i behandling, sysselsetting, botilbud og helsestell for de som er kommet galt ut. Dette er både en moralsk plikt for samfunnet og en god investering. Alternativet er at sentrumsmiljøene forvandles til markedsplasser for rushandel, og at folk mister trygge, gode møteplasser som passer for folk flest.