LITT OM PLANLEGGINGEN
Uansett hva du skal arrangere finnes det en idé eller hensikt bak. Ofte kan det spontane fungere godt, men samtidig finnes det knapt noe verre enn aktiviteter som er for dårlig forberedt, som ikke passer i sammenhengen eller av andre grunner ikke fungerer. Aller verst er dette for den som prøver å arrangere, men det kan gjerne bli ganske pinlig også for deltagere og tilskuere. Så første tommelfingerregel er enkel:
Tenk gjennom hva du vil oppnå og gjør de forberedelsene som er nødvendige for å komme til målet.
Her følger noen sjekkpunkter:
Hva er formålet?
Vil du underholde, vil du at folk skal lære noe, vil du sette i gang en prosess i gruppa (for eksempel gjøre folk mer trygge, bedre kjent med hverandre eller mer motiverte for en oppgave)?
UNDERHOLDNING
Dersom formålet rett og slett er å underholde er det viktigste å finne fram til underholdning som kan være morsom for alle i gruppa.
Du må vurdere både gruppas alderssammensetning og bakgrunn. Er det stor aldersspredning er det viktig å legge underholdningen på et nivå som også de yngste i gruppa vil ha glede av. Det er bedre at de voksne synes underholdningen er litt barnslig enn at den går over hodet på de yngste.
Er gruppa heterogen, - kanskje både i alder, bakgrunn (kulturelt, intellektuellt, faglig) og når det gjelder erfaringer, må du passe på at underholdningen ikke er for ”snever” (bare passer for visse deler av gruppa).
Formålet med underholdende aktiviteter er ofte ganske enkelt at man skal ha det morsomt sammen. Men underholdning kan også virke samlende på gruppa. Dersom det er mange i gruppa som ikke kjenner hverandre fra før,eller gruppa er veldig heterogen, kan underholdning gjerne benyttes for å oppnå en samlende effekt. Bare det at man kan le av noe sammen, oppleve noe som det lett går an å snakke sammen om etterpå, kan lette på stemningen.
Underholdningsaktiviteter kan også inspirere deltakere i gruppa til selv å ville underholde. Dersom man har en samling som går over litt tid (for eksempel en helg),kan du etter hvert engasjere mange i underholdning. Formålet ved underholdningsaktivitetene kan i første omgang være å underholde en relativt passiv forsamling. Etter at deltakerne i gruppa har vært tilskuere/tilhørere, kan formålet være å få deltakerne til selv å underholde. De skal bli litt ”modige”, stå fram, få fokuset rettet mot seg selv . . .
LÆRING
Er formålet ditt at deltakerne skal lære noe aktivitetene må du planlegge på en mer pedagogisk måte.
Spesielt i forhold til barn og ungdom kan det være at du ønsker å lære bort noe som det kan være nyttig å kunne i forskjellige situasjoner. Særlig i forhold til det å være på tur og ferdes i naturen, kan det være mye som det ikke bare er morsomt å lære, men som kan komme til stor praktisk nytte i mange sammenhenger.
Det er mange voksne som vil ha like stor glede og nytte av å lære ting og/eller problemløsninger. Voksne har svært ulik erfaringsbakgrunn på slike områder, både pga forskjellig voksenpåvirkning gjennom livet, og selvfølgelig pga ulik kulturell bakgrunn.
Det kan også være ”ferdigheter” du ønsker at deltakere i gruppa skal tilegne seg for at de for eksempel skal kunne bli motiverte for en oppgave de skal jobbe med.
Kanskje vil du at de kal lære mer om seg selv og gruppa (bli trygge på seg selv, bli bedre kjent med de andre) for at de lettere skal kunne samarbeide videre med en oppgave/på et prosjekt. Dette vil også kunne starte en prosess, - en utvikling av enkeltpersonene og gruppa. (Se under prosess.)
SETTE I GANG PROSESSER
Dersom formålet ditt er å sette i gang en prosess, kan man i startfasen benytte mange forskjellige typer aktiviteter. Både underholdning (bli underholdt/underholde selv), læringsaktiviteter og ”utviklende øvelser” kan bidra til at man lærer seg selv bedre å kjenne, lettere kan sette ord på følelser, bedre forstår andre, og utvikler evnen til å samarbeide i gruppe.
Valg av oppgaver/øvelser avhenger av både de enkeltes og gruppas ”trygghet”, og hvor vant man er med å jobbe i gruppe.
For å nå målet med en slik prosess er det viktig at du velger aktiviteter (”lavrisiko” aktiviteter) som ikke gjør deltakerne utrygge og de derfor velger å trekke seg unna.
Se mer om dette i Stolt-heftene.
Hvordan er gruppa sammensatt?
Er det aldersforskjeller, folk med ulik utdanning, kulturbakgrunn, m.v.? Store forskjeller kan by på fordeler og ulemper. Folk i ulik alder har for eksempel gjerne ulike interesser og ferdigheter, så hvis en skal sørge for at alle føler at de har noe å bidra med, må en ta spesielt hensyn til de ulike deltagernes forutsetninger.
- - Dersom det er store forskjeller i interesser og ferdigheter, kan det være en idé å trekke enkelte personer inn i planleggingen/gjennomføringen.
- - Men det er viktig at ingen føler seg utenfor, ikke mestrer situasjonen.
- - Barn og ungdom må ikke bli overkjørt av de voksne.
- - Hvis det er flere kulturer representert i gruppa, kan man kanskje lage ”parallelle” oppgaver og aktiviteter med utgangspunkt i de forskjellige kulturene. Da vil alle både være ”lærere” og ”elever”, og kan dermed ikke være helt ”utenfor”.
Krever aktiviteten spesielt utstyr, plass, et visst antall deltagere el.l.?
Nødvendig utstyr må skaffes i god tid. Pass på at det er klart hvem som skal skaffe hva.
Sørg for å ha alle detaljer på plass. Det hjelper lite å ha skaffet en videokanon hvis kabelen mellom avspiller og videokanonene mangler. Det beste er å teste utstyret på forhånd, helst der det skal brukes. Dette er alltid lærerrikt.
Tips en venn
Skriv ut
