Et annerledes perspektiv

Hva sviktet?

-         Alkohol berører i liten grad folks rasjonelle sider. Tvert imot er det alkoholens mystiske, symbolske og irrasjonelle sider som gjør den så potent.

-         I en tid da stress, plikter, timeplaner, rasjonalitet og krav tok kveletak på folk flest, kunne vi tilby rasjonalitet, mer disiplin, høyere grad av forsakelse og selvkontroll - kort sagt gjorde vi oss enda lekrere for kontrollfreakene og enda mindre attraktive for folk som følte seg plaget av krav og konformitet.

-         Likhetsidealene og det vellykkede sosialdemokratiet, styrte oss med racerfart inn i et bråmett skrik om individualitet. Den som kunne definere opprør mot press, konformitet og kontroll fikk fremgang. Vi hadde lite å tilby.

-         Med ståsted høyt oppe i Marslows berømte behovspyramide, betraktet folk oss med vantro og skepsis. Tryggheten var innført for folk flest, mens vi ville sikre den. Markedet tøt over av tilbud om selskap, sosialitet og opplevelser, mens vi stivnet i våre gamle møteformer. Folk søkte nye horisonter i new age, Østens filosofi og nyreligiøse bevegelser, mens vi var mer katolske enn paven. Eksistensielle funderinger er ikke akkurat dagligdagse i avholdsbevegelsen.

En gang var vi krigere.

Vi traff folks behov for frigjøring fra fornedrelse og utrygghet, i en tid da fornedrelsen og utryggheten kunne føles på kroppen. Hva nå? Kan du virkelig kjenne hvordan det vil være å være utsultet eller gjennomsvett i dag, 3 timer etter siste måltid og midt på vinteren? Kan du føle hvordan det er å være tråkket på og truet? Eller er det noe vi kan tenke oss til med teoretisk innlevelse når vi har behov for det? Visst er vi empatiske, men det er jo grenser for hvor sterkt en kan engasjere seg og ta ting inn over seg i en verden som vår. Verden er blitt for stor! Vi skal ta inn over oss skjebnen til gatebarn i Baltikum, utsultede barn i Afrika, barn som dør av medisinmangel i Irak, kvinners skjebne i Afghanistan, de narkomanes lidelser osv. osv.

Finnes det noe svar?

Så klart. Det stappmette mennesket har fortsatt sien kriser og uløste behov. Men de har endret seg en del siden 1800 tallet. Avholdsbevegelsens fokus har endret seg bare bitte litt.

Er rusmidler fortsatt viktig?

Ja, men på en annen måte. Vi når ikke fram med å prøve å påtvinge resten av verden forståelsen av at alkohol og narkotika rører fundamentalt ved vår trygghet og velferd. På mikroplanet gjør det nettopp det for noen, men da så oppblandet med andre kompliserte ting, at vi lett skyver det vekk. Avhold og alkoholpolitikk er rett og slett ikke noen god målestokk for trygghet, trivsel og velferd lengre.

Visst er alkohol dyrt for samfunnet og en katastrofe for enkelte. Men kampen mot alkohol er ikke nødvendigvis det mest relevante svaret. Folk verdsetter alkoholrusen, fellesskapet rundt alkohol og den evnene alkohol har til å skille fest fra hverdag, høyere enn de er villig til å verdsette fravær av alkoholskader. Først og fremst fordi alkohol er et svar på deres behov. Folk er presset til grensen i disiplinering, fremmedgjøring og kjedsomhet. De trenger å få tak på seg selv før de begynner å bry seg om andre.

Hva er Agora?

Agora er et forsøk på å flytte fokus. Fra den rasjonelle tellekunsten - til å fortelle på en måte som angår folk. Agora skal forsøke å røre inn i folks dagsaktuelle behov.